HONNINGTUNGER

Damer fulle av hemmeligheter?

Honningtuger er en roman skrevet av Helene Uri. Boken ble gitt ut i 2002 av Gyldendal Norsk Forlag AS og solgte godt med en gang. Boken handler om fire venninner som har en syklubb, Tamara, Sara, Liss og Eva. De har kjent hverandre fra barneskolen, alle utenom Eva. Og nå er de beste venninner.

Honningtunger begynner med en slags fem på gata hvor folk forteller hva de forbinder med ordet syklubb. Her møter vi hovedpersonene Liss, Eva, Sara og Tamara for første gang.

”TAMARA, 36, journalistJeg har vært med i samme syklubb siden barneskolen. Først var vi to, så ble vi tre, og nå er vi fire. Sara og jeg, Liss og senere Eva. Syklubb, syk klubb, psyklubb og spyklubb.” (s. 7 )

Damene møtes til syklubb hver tredje uke. De syr selvfølgelig ikke, det er bare mat, vin, prat som står i sentrum. Hvert kapittel er et symøte, de begynner alltid med hvor, når og hva de skal spise. I denne syklubben er det om og gjøre å være best og servere dyrest mat. Derfor blir Lammefilet med erter og pommes frites gammeldags og kjedelig. Her serveres avokadosalat med aprikoser og solsikkefrø, breiflabb med appelsin og ingefærsaus med rotgrønnsaker a la julienne og bulgurpilaff og mye mye mer.

Det skal være perfekt. Damene ofrer alt for å være perfekte for hverandre. Eva må slikke på en nuppete paprikamousse og Liss må holde hemmelig at hun må ty til halvfabrikert mat, Tamara og Sara er perfekte. De stiller alltid opp med den mest dyreste og eksklusive matrettene.

Tidlig i alle kapitlene lar Uri oss bli kjent med hver av personene i boken. Vi forstår tidlig at den hjemmeværende Liss og læreren Eva ser opp til Sara og Tamara. Sara og Tamara er hjertevenninner, de passer alltid på hverandre. Sara er vellykket i jobben som oversetter og har et nydelig hjem. Tamara har et enda flottere hjem og en utfordrende jobb som journalist. Både Eva og Liss er svært stolte av å ha Sara og Tamara som venninner. De kniver litt om hvem av dem som står Sara og Tamara nærmest og om hvem av dem som matcher deres skjønnhet. De ser på hverandre som støtte og begge tror den andre hvis hjelpe enn selv til å komme nærmere Sara og Tamara.

Liss og Eva prøver og gjøre alt for å vinne Tamara og Sara. Hvert symøte gransker Liss og Eva hva de andre to har på seg, hva de prater opp og hvordan de ter seg. Tamara og Sara er hjertevenninner, de er pene og suksessrike begge to. De har et rart forhold mellom hverandre. Begge ser opp til hverandre samtidig som er de er sjalu på hverandre og holder hemmeligheter for hverandre. Dessuten ser begge ned på Liss og Eva. Ingen av dem ville ha Eva inn i syklubben.

Alle damene har en stor hemmelighet hver som de ikke kan fortelle til de andre, men alt forandrer seg når damene drar på 25 års jubileum til København. Eva har en hemmelighet hun gjerne vil dele med Tamara og dette vil forandre syklubben.

Jeg syntes ikke boken var spesielt spennende. Jeg syntes aldri det skjedde noe i boken, det var bare fortelling om fire damer. Det skjer egentlig ingen ting før i de siste 41 sidene i boken, og det kan bli litt kjedelig i lengden. Men jeg syntes boken var veldig spennende de siste 41 sidene da. For alt skjer på s. 178. Jeg vil gi boken en 4 på grunn av det som skjer på slutten og språket til

Helene Uri. Hun har et flott språk som får frem følelsene til personene i boken på er flott måte.

I begynnelsen syntes jeg ikke det var spesielt imponerende, men når jeg hadde lest litt og vendt

meg til måten hun skrev på ble jeg imponert. Jeg anbefaler boken for folk med tolmodighet, men jeg syntes ikke den passet spesielt til meg.

Helene Uri

Helene Uri er født 11.12.64 i Stockholm, men bor nå i Oslo. Hun har doktorgrad i lingvistikk, og har jobbet som forsker ved insttutt for lingvistiske far ved Univeritetet i Oslo, men er nå forfatter på heltid. Uri debuterte som forfatter i 1995 med den skjønnlitterære ungdomsromanen Anna på fredag, med undertittelen ”En ungdomsroman om språk og språkvitenskap". Siden den gang har hun utgitt faglitteraturer, barne- og ungdomsbøker og romaner. Uri fikk Kulturdepartementets fagbokpris for Den store faktraboka om språk i 1998. . I 2008 ble hun innvaIgt i Det Norske Akademi og hun er varamedlem av Språkrådests styre.

I 2001 kom Helene Uri med sin første skjønnlitterære bok for voksne: Dyp rød 315. Det er historien om den forfengelige og grenseløst selvoptatte Gina Beck . I 2002 kom Honningtunger. Romanen beskriver et kvinnefellesskap - fire kvinner som møtes regelmessig til noe de insisterer på å kalle syklubb, til tross for at det aldri blir sydd et sting. Den tredje romanen (2003) heter Engel av nylon, og det er en bok om moderskapet. Beate har lyst til å bli mor, men når Fie endelig blir født, er ikke ting slik Beate hadde tenkt det skulel bli.

Helene Uri har også skrevet flere bøker for barn og unge. Sommeren vi kledde oss nakne kom i 2005, som hun skrev sammen med en annen forfatter. Dette er en bok om blant annet forelskelse, sett fra både jentas og guttens perspektiv. Dråpen som fikk alt til å skje fra 2003 har Helene Uri skrevet med hjelp av sine to døtre, noe hun satte virkelig pris på.

Diktanalyse

DIKT

Eg ser

Eg ser at du vil gi
opp, men eg
kan ikkje leva livet
for deg.
Du må lev det sjøl.
Meg eg ve leva med
deg.
Eg ve leva med deg.

Dikanakyse:

Tittelen til diktet er "Eg ser". Eg ser er skrevet av Bjørn Eidsvåg i år 1983. Diktet er et utrdag fra en sang av Eidsvåg. Det er ikke delt opp i vers og rimer ikke. Mend et er rytme i det hvis du tar med melodien. Uten melodien vil jeg ikke si det er et spesielt rytmisk dikt.

I diktet ser jeg tre forkjellige perspektiver. Første perspektivet kan være om en dame som har problemer med livet og mannen vil gjerne leve livet med henne, men ikke for henne. Andre perspektivet kan være en sønn som har problemer med livet, men faren kan bare støtte han og prøve å hjelp, men kan ikke leve livet for han. Tredje perspektivet kan være at hvis mannen er veldig religiøs så kan det være Gud som snakker til han om at han ikke kan leve livet for han, men støtte han ved han side. Jeg har valgt og fokusere om det første perspektivet, fordi det var det jeg tenkte da jeg leste diktet første gang.

Mannen kommer på en måte med en tilståelse til kvinnen om at han ikke kan leve for hun. Så på slutten av diktet har han kommet med tilståelsen, men han vil fortsatt ha hun, bare at han ikke kan leve livet for han. I slutten av diktet gjentar mannen seg selv to ganger, "Eg ve leva med deg". Kanskje for å få frem poenget sitt, at han vil ha hun.

Diktet inneholder ingen metaforer. Det er et direkte dikt som er en "jeg" person som snakker til en "deg" person. Språket er nynorsk som er litt preget av Bergensk.

Tema i diktet er kjærlighet, en mann som er forelsket i den dame som har litt problemer med livet. Hun ønsket at mannnen skal leve livet for henne men han sier han bare kan leve livet med henne og ikke for henne.

Bjørn Eidsvåg lar oss selv bestemme hvem av historiene vi syntes er best. Alle tenker forskjellig derfor spørs det på deg hva du tenker. Hvis du er interessert i kjærlighet vil nok perspektivet om damen siom hadde problemer med livet være det første du tenker, emn hvis du kjenner Eidsvåg så kan nok perspektivet om Gud være det første du tenker. Eidsvåg er nemlig veldig religøs og er utdannet prest. Så det kan godt ha vært det han har tenkt når han skrev diktet eller sangteksten. Men du har nok din egen måte å forstå diktet på.

-Carina Charlotte Carlsen

CARINA

Carina tester ut bloggen sin! Håper dette fungerer, nå skal jeg prøve å legge inn ett bilde nemlig :) Bildet er av en blomst som jeg så da jeg var på Lanzarote i påskeferien. Den var kjempe fin, men jeg har ikke tatt dette bildet da! :) Nå tror jeg faktisk har fått til dette med blogg altså så creds til meg ! Jaho!

Lymerick

Det var en ung pike fra Nøtterøy
HUn var veldig flink til å lage støy
Det var ikke bra
Folk ba hun dra
Men alikevel har hun det gøy