HONNINGTUNGER

Damer fulle av hemmeligheter?

Honningtuger er en roman skrevet av Helene Uri. Boken ble gitt ut i 2002 av Gyldendal Norsk Forlag AS og solgte godt med en gang. Boken handler om fire venninner som har en syklubb, Tamara, Sara, Liss og Eva. De har kjent hverandre fra barneskolen, alle utenom Eva. Og nå er de beste venninner.

Honningtunger begynner med en slags fem på gata hvor folk forteller hva de forbinder med ordet syklubb. Her møter vi hovedpersonene Liss, Eva, Sara og Tamara for første gang.

”TAMARA, 36, journalistJeg har vært med i samme syklubb siden barneskolen. Først var vi to, så ble vi tre, og nå er vi fire. Sara og jeg, Liss og senere Eva. Syklubb, syk klubb, psyklubb og spyklubb.” (s. 7 )

Damene møtes til syklubb hver tredje uke. De syr selvfølgelig ikke, det er bare mat, vin, prat som står i sentrum. Hvert kapittel er et symøte, de begynner alltid med hvor, når og hva de skal spise. I denne syklubben er det om og gjøre å være best og servere dyrest mat. Derfor blir Lammefilet med erter og pommes frites gammeldags og kjedelig. Her serveres avokadosalat med aprikoser og solsikkefrø, breiflabb med appelsin og ingefærsaus med rotgrønnsaker a la julienne og bulgurpilaff og mye mye mer.

Det skal være perfekt. Damene ofrer alt for å være perfekte for hverandre. Eva må slikke på en nuppete paprikamousse og Liss må holde hemmelig at hun må ty til halvfabrikert mat, Tamara og Sara er perfekte. De stiller alltid opp med den mest dyreste og eksklusive matrettene.

Tidlig i alle kapitlene lar Uri oss bli kjent med hver av personene i boken. Vi forstår tidlig at den hjemmeværende Liss og læreren Eva ser opp til Sara og Tamara. Sara og Tamara er hjertevenninner, de passer alltid på hverandre. Sara er vellykket i jobben som oversetter og har et nydelig hjem. Tamara har et enda flottere hjem og en utfordrende jobb som journalist. Både Eva og Liss er svært stolte av å ha Sara og Tamara som venninner. De kniver litt om hvem av dem som står Sara og Tamara nærmest og om hvem av dem som matcher deres skjønnhet. De ser på hverandre som støtte og begge tror den andre hvis hjelpe enn selv til å komme nærmere Sara og Tamara.

Liss og Eva prøver og gjøre alt for å vinne Tamara og Sara. Hvert symøte gransker Liss og Eva hva de andre to har på seg, hva de prater opp og hvordan de ter seg. Tamara og Sara er hjertevenninner, de er pene og suksessrike begge to. De har et rart forhold mellom hverandre. Begge ser opp til hverandre samtidig som er de er sjalu på hverandre og holder hemmeligheter for hverandre. Dessuten ser begge ned på Liss og Eva. Ingen av dem ville ha Eva inn i syklubben.

Alle damene har en stor hemmelighet hver som de ikke kan fortelle til de andre, men alt forandrer seg når damene drar på 25 års jubileum til København. Eva har en hemmelighet hun gjerne vil dele med Tamara og dette vil forandre syklubben.

Jeg syntes ikke boken var spesielt spennende. Jeg syntes aldri det skjedde noe i boken, det var bare fortelling om fire damer. Det skjer egentlig ingen ting før i de siste 41 sidene i boken, og det kan bli litt kjedelig i lengden. Men jeg syntes boken var veldig spennende de siste 41 sidene da. For alt skjer på s. 178. Jeg vil gi boken en 4 på grunn av det som skjer på slutten og språket til

Helene Uri. Hun har et flott språk som får frem følelsene til personene i boken på er flott måte.

I begynnelsen syntes jeg ikke det var spesielt imponerende, men når jeg hadde lest litt og vendt

meg til måten hun skrev på ble jeg imponert. Jeg anbefaler boken for folk med tolmodighet, men jeg syntes ikke den passet spesielt til meg.